Uforglemmelig tur

Det var fullmåne og minus åtte grader. Vi hadde nistepakke med hardkokt egg i ryggsekken. Godt med klær, liggeunderlag, soveposer og telt. Min bror kunne dette her. Han hadde vært ute en vinternatt før. Overnattet i telt helst da det var masse snø på fjellet, og han kom hjem med fantastiske historier. Jeg ville også oppleve det. 

Denne kvelden var perfekt for en nybegynner som meg. Vi parkerte Amazonen langs veien og trasket avgårde på ski med hver vår ryggsekk. Skiføre var bra. Naturen viste seg fra sin beste side. Jeg skulle endelig sove ute i telt på toppen av Støknuten en vinternatt i fullmåne. Det var en opplevelse! 

Da vi nådde toppen slo vi opp teltet i litt ly for vinden. Jeg ivret etter å renne på skiene ut mot utsiktspunktet for å se ned på bygda langt der nede i det fjerne. Små, små hus som lyste i nattemørket. Hjemmet til våre foreldre og våre naboer. Det var blitt mørkt rundt oss. Stillheten, det øde landskapet,- majestetisk med det uendelige universet og stjernehimmelen over hodene våre. Sletta på toppen av fjellet var lett å renne på ski i måneskinnet. Jeg snudde meg mot vest og rant nærmere kanten av stupet og ropte ut mot fjellene: - is there anybody out there! (Pink Floyd)- Jeg glemmer det aldri. Min bror kom og vi gjentok: - Is there anybody out there! -

Et magisk øyeblikk,- men det var kaldt. Universet og fjellene gav oss stillheten og det var svar nok. Vi rant tilbake til teltet for å spise kveldsmaten.

Så kom nedturen- bokstavelig talt. Jeg frøys og det hjalp ikke å krype inn i soveposen. Egget i nistepakka var som en isklump. Hadde jeg innbilt meg noe annet? Kakaoen var kanskje ennå litt varm, men det husker jeg ikke. Jeg ville hjem. Det var blitt midnatt. 

Månen lyste opp terrenget i bratt nedoverbakke mellom skyggefulle trær. Min bror viste vei og etterpå trasket han opp igjen til teltet. Jeg satt varmeapparatet i bilen på fullt mens jeg kjørte hjem til varmt hus. Neste dag ble han hentet langs veien til avtalt tid. Vi hadde jo ikke mobiler i den tida.

Jeg har ikke vært på toppen av Støknuten igjen før denne påska. Over 40 år seinere. Da kom jeg på denne historien. I år er det mildt og snøfritt. Jeg laget en foto-illustrasjon av hendelsen.

Og utifra dette bildet laget jeg en KI-versjon.